Didjeriduer

Om didjeridu

Didjeridu stammer fra Nord-Australia og antas å ha blitt skapt for minst tusen år siden. Didjeridu er laget av aboriginerne i Nord-Australia, og har en dypt forankret historie i australsk kultur. De er ofte laget av uthulede eukalyptustrær og har fargerike håndmalte design som representerer denne aboriginalhistorien.

Selv om didjeridu opprinnelig ble laget av eukalyptustre, kan de nå lages av en rekke forskjellige tresorter, som mahogni og bambus, samt syntetiske materialer som PVC eller karbonfiber.

Den gjennomsnittlige størrelsen på en didjeridu varierer fra 1 meter til 3 meter i lengde, avhengig av instrumentets type og innstilling. Jo lengre didjeridu, desto dypere toner og noter produseres. Å spille didjeridu krever en teknikk med sirkulær pust.

Brukt i tradisjonelle seremonier og som akkompagnement til andre musikalske forestillinger, produserer didjeriduer en unik lyd som i stor grad styres i tone av spilleren og klangen til instrumentet.

Didjeriduer er ikke bare populære i australsk kultur, men har også blitt omtalt i mange populære sanger. Et eksempel kan være bandet Jamiroquai, som inkluderte instrumentet på singelen deres When You Gonna Learn.

Vanlige spørsmål

Hva heter egentlig en didjeridu?

Didjeridu kalles egentlig didgeridoo, selv om den også går under navn som mako, yidaki og mandapul, avhengig av regionen i Australia.

Hva brukes didjeridu til?

Didjeridu brukes til forestillinger innen musikk og dans, samt i tradisjonelle seremonier. De produserer en lang basstone, med tonehøyde og stemming bestemt av lengden og formen på instrumentet. Gjennom sirkulær pusting kan spillere endre den generelle klangen og lengden på lyden.

Hva er forskjellen mellom yidaki og didjeridu?

Yidaki er en type didgeridoo som har en mer åpen ende, sammenlignet med den typiske slanke formen til en didgeridoo. Begrepet Yidaki er spesifikt for Nord-Australia og brukes for å gi bakgrunnsmusikk til danser og tradisjonelle seremonier.