Ustøttet nettleser
Nettleseren du bruker for øyeblikket støttes ikke lenger, og som sådan kan det hende at funksjonene på denne nettsiden ikke fungerer som forventet. Vi anbefaler deg å oppdatere til en nettleser som støttes for øyeblikket (som Chrome, Edge eller Firefox) for å forbedre sikkerheten, hastigheten og den generelle opplevelsen.
Dette produktet er ikke tilgjengelig for levering til landet ditt
Nøkkelfunksjoner
Denne produktbeskrivelsen er oversatt fra engelsk - se den opprinnelige versjonen her
Bytt inn din Moog Minimoog Model D Analog Synthesizer med Gear4music. Perfekt hvis du ønsker å utvide lydpaletten din eller integrere moderne digitale funksjoner ved siden av klassisk analog syntese. Vurder å bytte ut denne ikoniske synthesizeren med en nyere modell som tilbyr hybridfunksjoner, flere moduleringsalternativer eller til og med utvidede tilkoblingsmuligheter for å passe sømløst inn i et moderne studiooppsett eller live performance-rigg.
Produktreferanse: 300057
Et av de mest unike og fremtredende trekkene ved Minimoog Model D er den omhyggelig håndlagde designen som er laget av dyktige teknikere på Moog Factory. Det utvendige trehuset er konstruert av lokalt appalachisk løvtre, som deretter er forsterket med et aluminiumschassis for strukturell integritet og en elegant estetisk finish.
Minimoog Model D har de samme interne kretsene og signalveiene som forgjengeren, noe som gir deg den signature Moog lyden med den ekstra bonusen av moderne forbedringer. Det førsteklasses Fatar-klaviaturet er et nytt tilskudd til Model Ds design, med uttrykksfulle kontroller som hastighet og ettertrykksfølsomhet for en naturlig og flytende spillbarhet. Det finnes også en dedikert analog LFO med triangle og firkantbølgeformer pluss CV-utganger for tonehøyde, gatehastighet og ettertrykk, samt grunnleggende MIDI-integrasjon.
Minimoog var virkelig den første moderne synthen som var gjenkjennelig. I 1969 betydde ordet "synthesizer" - enten det var Moog eller en hvilken som helst annen produsent - komplekse, dyre, tunge, store og skjøre moduler og patch ledninger. Behovet for noe nytt var tydelig, og det var i hvert fall tydelig for Bill Hemsath, medlemmet av Minimoog-teamet som konstruerte den opprinnelige prototypen sammen med Bob Moog.
"En av jobbene mine var å demonstrere produkter for potensielle kunder", sier Hemsath. "Vi hadde en Model III - en stor studiosynthesizer med dusinvis av moduler. Hver gang koblet jeg oscillatoren til filteret og filteret til VCA-en - sannsynligvis seks patch ledninger til sammen. Etter en måned eller to med dette slo det meg: Hva om jeg bygde en boks på den måten?
Synttens fremtid kan ha blitt avgjort av hvilke skrot og kannibaliserte deler som lå på lager. "Det var et femoktavsklaviatur som Bob stjal tangenter fra for å erstatte ødelagte og avskallede taster", husker Hemsath. "Så var det et øvre konsollhus - det var en meter langt, men enden var brukket ut. Så jeg begynte å jobbe med keyboardet. Antallet gjenværende tangenter avgjorde størrelsen, som viste seg å være tre oktaver. Så jeg saget det ned. Det var et knust keyboardhus, og jeg kuttet det ned for å få det til å passe. Opprinnelig hadde [Bob] portamento-kontrollen på venstre kinn. Den manglet, så det var et lite hakk i venstre kinn, og jeg trengte noe der. Vel, hva med en glidebryter? Det passet. Så forløperen til hjulet var den glidebryteren, bare for å fylle ut plassen.
Resultatet var skallet til det som skulle bli Model A, den første Minimoog-prototypen som noensinne ble laget. Hemsath skrudde deretter sammen modeller av reservedeler og kasserte deler. Han regner med at bare én oscillator av modell 901A var ny; alt annet ble reddet fra Moog s søppelbøtte.
Sammen med Bob Moog, Jim Scott og Chad Hunt ble designen forfinet i løpet av fire modeller. Sommeren 1970 var Model D klar for produksjon og ble for første gang introdusert for verden. Dick Hyman, den legendariske jazzpianisten og komponisten, presenterte den for første gang ved en offentlig opptreden på Eastman School of Music.
I likhet med Moog modular og Wendy Carlos viste Minimoogs ambassadører seg igjen å være musikere. I Bob Moog's øyne viste de oss alle hva instrumentet var i stand til. Keith Emerson spikret den analoge lyden inn i rockens vokabular, først på sin modulære mastodont og deretter på sin Mini. Så kom Jen Hammer, som utviklet utrolige ferdigheter med venstrehåndshjul. Spillestilene til både Emerson og Hammer, sammen med Chick Corea, Rick Wakeman og mange andre, forvandlet folks oppfatning av Minimoog fra å være en boks full av knotter til å bli en uttrykksfull musikerøks."''